Nå må vi få folk i jobb!

Her er hele innlegget til LO-leder Peggy Hessen Følsvik: 

Dette er første møte i Kontaktutvalget etter valget og regjeringsskiftet, og jeg vil benytte anledningen til å gratulere dere med valgresultatet og med regjeringsplattformen, som sammen med det salderte statsbudsjettet som kom i går viser en tydelig og nødvendig retning i norsk politikk framover.

Det er nå sterk vekst i norsk økonomi, og vi har klart oss godt gjennom koronakrisen. Trepartssamarbeidet og en tverrpolitisk innsats har sikret at vi har gjennomført tiltak som gjør at etterspørselen er til stede når vi nå åpner opp. De fleste arbeidstakere har en jobb å gå til, og sysselsettingsveksten tar seg opp. Koronatiltakene har virket.

Krisetiltakene viser at politiske virkemidler for økt sysselsetting, faktisk virker. De viser veien videre for en bærekraftig sosial og økonomisk framtid, slik den norske modellen også har gjort historisk.

For det første har krisen illustrert at finanspolitikk virker effektivt i nedgangstider. Offentlig sektor har fungert som en motor for økonomien. Samtidig har vi brukt oljepenger for å sikre inntekten til de ansatte og unngå konkurser i privat sektor.

Vi kan trekke en viktig lærdom av dette. Det å overlate til renta å styre konjunkturene er ikke tilstrekkelig, men potensielt risikofylt for boligmarked og kronekurs. Det er nødvendig å bruke statsbudsjettets utgiftsside i å sikre sysselsetting. Det er altså flere grunner til at renta ikke kan gjøre den jobben. Men at den ikke er særlig effektiv sammenliknet med statsbudsjettet, er kanskje den viktigste grunnen.

For det andre har de forsterkede inntektssikringsordningene og permitteringsordningen vist seg å fungere godt under krisen. Og de har ikke vært til hindring for en sterk sysselsettingsvekst når etterspørselen har tatt seg opp.

Permitteringsordningen, dagpengeordningen og sykelønnsordningen har vært viktige redskap under krisen. Mange bedrifter som måtte stenge ned har kunnet starte opp med å ta inn igjen permitterte ansatte, og på den måten unngått oppstartsproblemer. De aller fleste permitterte har kunnet gå tilbake til jobben sin. Det sikrer kompetanse for bedriftene og skaper trygghet for arbeidstakerne.

Dette viser at insentiver for å motta trygd ikke skader viljen eller evnen til å søke og gå tilbake til jobb. Velferdsstaten hindrer ikke sysselsetting. Tvert om holder det folk nærmere arbeidslivet.

Når samfunnet nå åpner opp, er det viktig å hindre oppblomstring av tidligere problemer i arbeidslivet. Gjenåpningen må kombineres med økt kamp mot sosial dumping. Noen sektorer rapporterer om mangel på arbeidskraft. Men det er ikke en generell mangel på arbeidskraft og det er viktig å holde etterspørselen oppe for å skape flere nye jobber.

Selv om det er reell kompetansemangel noen steder, er en viktig årsak trolig også at lønns- og arbeidsforholdene er for dårlige og oppleves usikre. En del bedrifter har gjort seg sårbare når billig utenlandsk arbeidskraft ikke har vært tilgjengelig, og det er en del bransjer med uryddige arbeidsforhold. Mange år med sosial dumping har i en del bransjer hindret kompetanseheving og investering i norsk arbeidskraft som det nå er behov for og således bidratt til dagens kompetansemangel. Innenlandsk arbeidskraft har blitt fortrengt av utenlandsk arbeidskraft på grunn av sosial dumping. Disse står i dag lenger unna arbeidsmarkedet og mange er trolig på helserelaterte ytelser. Sysselsettingsveksten må skje til norske lønns og arbeidsvilkår og behovet for arbeidskraft må dekkes ved å investere i kompetanse og inkludering.

Det er derfor gledelig å se at regjeringen nå allerede i statsbudsjettet for 2022 tar grep før arbeidsinnvandringen på ny skyter fart. Det viktigste middelet for å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår er tariffavtalene. Åtte år med stillstand i fagforeningsfradraget har gjort medlemskapsverving vanskelig, særlig i de utsatte bransjene. At det allerede nå kommer halvparten av den lovte økningen er bra, og vi ser fram til å få resten er på plass i 2023. Fagforeningsfradraget bidrar til høyere organisering, tariffdekning og også til høyere produktivitet i norsk økonomi.

Langtidsledigheten i Norge er på et historisk høyt nivå, selv om vi ser at arbeidsledigheten er på vei ned. Mer enn en av to arbeidssøkere har vært ledige i over ett år. Det er rundt dobbelt så mange som på sitt verste under finanskrisen. Ettervirkningene av den internasjonale lavkonjunkturen og pandemien vil prege norsk økonomi en god stund framover. Mange av langtidsarbeidssøkerne kan forbli uten jobb eller falle fra arbeidslivet.

LO mener det er behov for en langt mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Under krisen har tiltaksnivået vært lavt, men nå er det rom for en økt satsing på arbeidsmarkedstiltak. Det er derfor flott å se at regjeringen øker antall tiltaksplasser med 1 000 sammenliknet med det Solberg-regjeringen foreslo, men det er fortsatt 1000 lavere enn i 2021.  

Framover er det behov for enda flere plasser, for, i tillegg til å hindre langtidsledighet, må det prioriteres tiltak for andre sårbare grupper som unge og folk med nedsatt arbeidsevne. Grupper som strevde før pandemien, står enda svakere nå. LO har etterlyst målrettede tiltak for å inkludere og kvalifisere flere. Her kan vi trekke fram kompetansehevende arbeidsmarkedstiltak, som blant annet kan kobles opp mot bransjeprogram. I tillegg ønsker vi mer bruk av kvalifiseringsprogrammet, tett oppfølging og formidling og økt bruk av NAVs senter for jobbmestring. At NAV nå styrkes er svært viktig.

Nedstengning av skoler og fritidsaktiviteter samt begrensninger i helsetilbud under pandemien har særlig rammet sårbare barn og unge hardt. For noen vil pandemien ha langvarige virkninger.   

Hvis dette ikke møtes med kraftfulle tiltak risikerer vi blant annet økt frafall i utdanning og arbeid i årene som kommer. Det er viktig at kommunene settes i stand til å møte denne utfordringen. Økte faste utgifter gjør at kommunene ikke får stort spillerom til viktige satsingsområder om det foreslåtte budsjettet ble stående. Vi har merket oss styrkingen i kommuneøkonomien som nå er foreslått i tilleggsproposisjonen.

Det er behov for endringer i skattepolitikken. De samlede kuttene i formuesskatten har vært på om lag 10 milliarder kroner. Det har bidratt til økt ulikhet, uten å bidra til økt vekst. Snarere tvert om tyder mye på at økt formueskatt i tillegg til å sikre økt ressursgrunnlag for det offentlige også kan føre til økt sysselsetting og investeringer. Regjeringen foreslår økt utbytteskatt og setter i gang en gjennomgang av reglene for at ikke de rike som har plassert pengene sine skattefritt i holdingsselskaper ikke skal finansiere eget konsum gjennom disse holdingsselskapene. Det er bra. I den forbindelse vil vi påpeke at det også er viktig å se nøyere på fritaksmetoden, som gjør det mulig å plassere penger skattefritt i holdingsselskaper, og skjermingsfradraget, som innebærer at de superrike uansett kan ta ut skattefrie utbytter til eget forbruk.

Det er bra at regjeringen har skrotet forslaget om jobbfradrag for unge. Dette er et dyrt tiltak, som neppe vil øke sysselsettingen blant unge arbeidstakere. Problemet for unge som er utenfor arbeidsmarkedet er ikke at det ikke lønner seg å jobbe, men at de ikke har jobb. Jobbskattefradrag vil ikke skape flere arbeidsplasser, og vil heller bidra til økt ulikhet mellom de innenfor og utenfor arbeidslivet.

Samtidig må vi uttrykke vår skuffelse og utålmodighet på et enkelte områder:

• Offentlig sektor har blitt skviset av den såkalte ABE-reformen de siste årene. Ostehøvelkuttene har svekket beredskapen. En trygg og god velferdsstat koster penger. Vi har sett betydningen gjennom korona-krisen av å ha en god offentlig sektor. Men over tid kan den ikke sultefores. Vi er fornøyde med at den nye regjeringen har slått fast at de er mot ABE-kutt og ønsker å gi de ansatte tid og tillit for å kunne utføre arbeidsoppgavene sine på en enda bedre. Men ABE-kuttene ble ikke fjernet i det dere presenterte i går, og vil derfor uttrykke at det er noe vi forventer ved neste anledning.
• Feriepenger på dagpenger må gjeninnføres som en fast ordning. Forbedringen som vi fikk kjempet gjennom under koronakrisen må ikke reverseres.
• LO er fornøyd med forslaget om Pensjon fra første krone, men ser ikke grunn til at det skal vente helt til 2023. Derfor bør man allerede nå i høst gjøre de lovmessige og økonomiske vedtakene i Stortinget som innebærer at dette kan innføres snarest mulig.
• Regjeringen vil ikke endre Solberg-regjeringens forslag om å gjeninnføre flypassasjeravgiften fra 1. januar 2022. Dette tilsvarer en avgiftsøkning for flyselskapene på 1.750 milliarder kroner i 2022. Flyselskapene har bunnskrapte kasser og de sliter naturlignok med å bygge opp en lønnsom virksomhet. Vi ønsker en utsettelse fram til revidert, for å avklare nærmere alternative løsninger som det skisseres i Hurdalsplattformen.