Åpenhetsloven

På oppdrag fra Amnesty, Framtiden i våre hender og LO, har Lysverket sett på rapportene til selskapene Kid, IKEA, Skuld, Gard, Yara, Elkem, Hydro, Equinor, Aker BP og Aker Solutions i landene Pakistan, Colombia, Kina, Vest Sahara og USA. 

Hensikten var å undersøke om selskapene møter åpenhetslovens krav til kartlegging og håndtering av risiko for menneskerettighetsbrudd. Målet er å bidra til bedre rapportering og offentliggjøring av relevant informasjon. 

Studien ble utført av Lysverket og kan leses her:

Vi fant at alle selskapene oppfyller minstekravene i loven og rapporterer om styringsdokumenter og aktsomhetsvurderinger som gjøres.

Men det er forbedringsmuligheter. Ingen av selskapene er åpne om hvordan de de jobber opp mot leverandører i konfliktområder og høyrisikoland, der det bør gjøres ekstra grundige aktsomhetsvurderinger for å forebygge brudd på menneskerettighetene.

Bare to av selskapene går lenger enn lovens krav og publiserer informasjon også om leverandørene sine. Selv om det er positivt at alle selskapene i undersøkelsen er åpne om risikoene de har identifisert, så er det uheldig at viktig informasjon som produksjonssted og bransje, holdes skjult. Det gjør det vanskelig for fagbevegelsen og sivilsamfunnet å vurdere selskapenes ansvarlighet i praksis. Det er dessuten skuffende at bare to av selskapene er åpne om at de har identifisert negative konsekvenser i sin verdikjede. 

Norske bedrifter har alt å tjene på å etablere eller styrke samarbeidet med fagbevegelsen. Her fra Filippinene. Foto: Johanne Hovland

Norske bedrifter bør styrke samarbeidet med fagbevegelsen

Alle selskapene i studien identifiserte faglig rettigheter som en betydelig risiko. Likevel fant vi lite konkret informasjon i  rapportene deres om hvordan de samarbeider med lokal og internasjonal fagbevegelse.

Vi mener at norske bedrifter har alt å tjene på å etablere, og styrke samarbeidet med fagbevegelsen for å håndtere og redusere risiko for brudd på faglige rettigheter. LO oppfordrer norske selskaper til god dialog og samarbeid med lokal fagbevegelse og å synliggjøre dette i sine rapporter i henhold til lovens krav.

Det er viktig at forbrukere og sivilsamfunn fortsetter å stille krav til etisk produksjon. Her fra en byggeplass i Etiopia. Foto: Johanne Hovland

Veien videre

Åpenhetsloven har bidratt til økt åpenhet. Den har også bidra til mer etisk produksjon. Det er positivt at Norge går i bresjen og stiller klare krav til hvordan selskaper skal sikre menneskerettigheter i egen virksomhet og leverandørkjeder. Neste steg må være at selskapene ikke bare møter lovens krav, men går lenger, og lærer av beste praksis.

Samtidig er det viktig at fagbevegelsen, sivilsamfunnsorganisasjoner, forbrukere, journalister, akademikere og andre bruker loven aktivt til å innhente mer informasjon om selskapers leverandørkjeder og stiller krav om forbedringer.

Rapporten anbefaler at åpenhetsloven styrkes ved å omfatte åpenhet om produksjonssted og tydeligere krav til rapportering om hvilke avbøtende tiltak selskapene har iverksatt, og effektene av disse.

Rapporten anebfaler at åpenhetsloven styrkes ved at selskapene er mer åpne om produksjonsted. Foto: Johanne Hovland