Mandag er det ett år siden krigen mellom Israel og Hamas brøt ut. Krigen har ført til enorme lidelser og tap - fra Hamas grusomme terrorangrep 7. oktober til de grufulle tapene på palestinsk side i månedene etterpå. Nå er krigen i ferd med å utvikle seg til en regional storkrig med enorme ringvirkninger for hele verden. Palestinerne betaler foreløpig, og som ofte før, den største prisen.
7. oktober 2023 brøt Hamas gjennom gjerdene fra Gaza og gikk til angrep mot Israel. 1100 sivile ble drept og 250 tatt til fange som gisler. Deretter gikk Israel til kraftige motangrep. Krigen var i gang.
Ved markeringen av ettårsdagen, har over 41 000 blitt drept i Gaza og titusener er savnet eller ligger fortsatt under ruiner. Mange titusener er skadet, mens nesten to millioner har akutt behov for humanitær bistand.
Over 500 000 palestinere har mistet jobbene sine. På Vestbredden har volden økt, antall drepte det samme, palestinerne fordrives fra jorda si og israelske bosettere tar seg til rette.
Rundt 700 palestinere er drept på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, de fleste av israelske styrker. Respekten for Folkeretten er under sterkt press.
2,2 millioner mennesker står i fare for hungersnød på Gaza. Foto: Youssef Alzanoun/AFP
Israel er under rettmessig og voldsom kritikk på grunn av de store humanitære lidelsene, manglende respekt for Folkeretten og for manglende vilje til å søke en politisk løsning på konflikten. Kampene mot Hamas og mot Iran prioriteres tydeligvis også over kampen for å finne løsninger for å få de gjenlevende gislene hjem til Israel.
Krigen har etter hvert fått mer omfattende ringvirkninger hvor Israel nå kriger på fire fronter: mot palestinerne, Hizbollah i Libanon, mot Iran og mot houthiene i Jemen. Samtidig er det på mange måter konflikten mellom Israel og Palestinerne som er kjernen også i de andre konfliktene.
Gaza ligger ruiner etter gjentatte bombeangrep fra Israel. Foto: Majdi Fathi / Getty Images
Vi finner neppe en løsning på Palestina-Israel konflikten uten å forstå bakgrunnen for angrepet den 7. oktober. De løftene og det kartet som ble tegnet med Oslo-Avtalene i 1993 ligger i grus. Situasjonen på Gaza-stripen var eksplosiv etter årevis med blokade og okkupasjon.
Den palestinske befolkningen var i praksis innesperret med begrensede muligheter for å finne mat, vann, jobber, levebrød og håp. Gazas befolkning hadde langt på vei mistet kontakten med sine søstre og brødre på Vestbredden og i østre Jerusalem.
Overgrepene mot palestinerne økte i omfang fra år til år og den lovede tostatsløsningene forsvant av sikte. Gaza var et avstengt fengsel der levebrød og håp ble kneblet dag for dag. Det var på mange måter en tikkende bombe.
En varig løsning på konflikten må sikre rettighetene til palestinerne samtidig som den garanterer sikkerheten til både israelere og palestinere.
Oljefondet investeringer bidrar til ulovlig og folkerettstridig okkupasjon på Vestbredden. Foto: A. Yashouv/AFP
Engasjementet for palestinernes rettigheter sitter tungt i LO. Menneskerettighetene er universelle, og vi må kjempe for at Folkeretten respekteres. LO har fordømt Hamas sine angrep mot Israel på det sterkeste. Samtidig må Israels okkupasjon og bruddene deres på folkeretten og menneskerettighetene fordømmes med like sterk stemme.
Vi krever stopp i krigshandlingene, at krigen opphører og gisler på begge sider frigis, at Israels okkupasjon stanser og blokaden løftes, at Oljefondet trekker ut investeringene av selskaper som handler med bosettinger og bidrar til brudd på Folkeretten.
LOs nestleder Steinar Krogstad talte palestinernes sak i FN. Foto: Johanne Hovland
Vi er glade for at vi har en regjering som nå har anerkjent Palestina, som stod i spissen for at støtten til UNRWA skulle videreføres og som stiller kritiske krav til Israel. Vi er også glade for at internasjonal fagbevegelse har klagd Israel inn til den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen ILO for manglende utbetaling av lønninger til 200 000 palestinske arbeidere. Og vi er glade for den folkelige mobiliseringen over hele verden i solidaritet med palestinernes lidelser.
41.000 palestinere har blitt drept på Gaza. Fortsatt er mange savnet i ruinene. Foto: Mohammed Abed/AFP
Etter som denne krigen nå går inn i sitt andre år og er i ferd med å utvikle seg til en storkrig sender vi en appell til alle som kan bidra til å stoppe denne galskapen, til de som supplerer partene med våpen eller bidrar til å opprettholde krigsøkonomien ved å handle med folkerettsstridige aktører:
Dette må stoppes! Palestinerne har rett på en stat. Vi må ha våpenhvile, humanitær hjelp, fredsavtale og anerkjennelse av Folkeretten og menneskerettighetene. Og fram til dette er på plass må Oljefondet trekke seg ut av investeringer i folkerettsstridig virksomhet!
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
