Er du ny i arbeidslivet og lurer du på om sjefen kan kreve at du jobber overtid eller om du kan takke nei til vakter? Her er svarene.
Alle som jobber skal ha en skriftlig arbeidskontrakt, uavhengig av hvor kort eller lenge jobben varer. Arbeidskontrakten din skal inneholde informasjon om når du skal begynne, hvilke tider du skal jobbe, og hvor mye du får i lønn. Du skal nemlig få betalt for de timene som er avtalt, selv om du ikke jobber. Arbeidsgiveren din kan heller ikke uten videre kreve at du jobber mer enn det som står i kontrakten.
Dersom du er fast eller midlertidig ansatt, på heltid eller deltid, og har faste timer eller dager i kontrakten din, kan du ikke takke nei til det som er avtalt i arbeidsavtalen. Hovedregelen er at avtalte vakter er en bindende avtale mellom deg og arbeidsgiveren din. Dersom du eller arbeidsgiver ønsker å endre på avtalen, må dere lage en ny avtale. Har du en slik ansettelse har du også krav på en vaktliste som viser når du jobber.
Er du ansatt som ekstrahjelp, ringevikar eller tilkallingshjelp, har du normalt ingen faste vakter, og du blir tilkalt ved behov. Da har du mulighet til å takke nei til de vaktene du ikke ønsker.
Vaktlisten skal bidra til at du får en forutsigbar arbeidstid. Vaktlisten skal i hovedsak være tilgjengelig så tidlig som mulig, og som hovedregel skal den være klar senest to uker før vakten starter. Endringer i vaktlisten skal også som hovedregel gjøres før dette.
Sjekk om tariffavtalen din gir muligheten til å avtale en kortere frist for vaktlisten, og om den sier noe om når det er mulig å gjøre endringer.
Overtid er den tiden du jobber utover den avtalte arbeidstiden i arbeidskontrakten. Som hovedregel er grensen for alminnelig arbeidstid:
Har du tariffavtale er det vanlig å ha kortere alminnelig arbeidstid, mange har 37,5 timer per uke.
Jobber du deltid får du kun overtidstillegg dersom du jobber mer enn en ordinær arbeidsuke
Er du ansatt som sommervikar, har du også krav på overtidsbetaling. Du må arbeide mer enn 40 timer per uke eller ni timer en dag for å ha krav på overtidstillegg.
Har du sommerjobb? Les mer her
Ja og nei. Loven sier at arbeidsgiver i utgangspunktet skal unngå dette. Det er tillatt å ta i bruk overtid dersom man har et særlig behov i en tidsbegrenset periode. Det betyr at overtid ikke kan være en fast ordning på arbeidsplassen. Å jobbe mer enn avtalt skal være unntaket, ikke regelen.
Hovedregelen er at arbeidsgiver kan pålegge deg å jobbe inntil:
Det finnes noen unntak fra dette. Les mer hos Arbeidstilsynet.
Nei, du kan ikke jobbe overtid på eget initiativ uten at du har fått dette godkjent av arbeidsgiver. Men det er ingenting i veien for at du kan ta initiativ til å jobbe overtid, så lenge du får det godkjent av arbeidsgiveren din. Det er også arbeidsgiveren som har ansvaret for å holde oversikt over overtiden på arbeidsplassen.
Nei, dette gjelder ikke hvis du har flere arbeidsgivere. Da kan du som arbeidstaker jobbe mer enn det som står i arbeidsmiljøloven. Har du flere arbeidsavtaler hos samme arbeidsgiver, gjelder vanlige regler for overtid.
Hvis du jobber overtid, skal du ha overtidsbetaling eller få muligheten til å avspasere.
Ifølge loven skal du ha 40 prosent ekstra betalt for overtidsarbeid, men de fleste tariffavtaler har 50 prosent eller høyere satser for overtid. Noen har også høyere satser for overtidsarbeid på søndager og helligdager.
Du har ikke lov til å jobbe overtid hvis du er under 18, og det kan ikke arbeidsgiveren din kreve.
Ta kontakt med LO-forbundet du er medlem av dersom du er usikker på hvilke regler som gjelder i din situasjon.