Me-too

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Foto: Fitz Crittle/AdobeStock

Metoo – ny sak fra Diskrimineringsnemnda

Hva skal til for at handlinger av seksuell karakter blir ansett som seksuell trakassering? Er nåløyet for trangt?

LO-advokatene

Klassekampen skrev den 18. januar at Diskrimineringsnemnda har 17 saker om seksuell trakassering. En av sakene gjaldt en situasjon hvor en overordnet dro ned underbuksa til en kollega.

Nemnda skriver at handlingen er av seksuell karakter og objektivt sett er «seksuell oppmerksomhet». Det var ikke tvil om at handlingen var uønsket, men den ble ikke ansett som trakassering:

«For at den uønskede seksuelle oppmerksomheten skal anses som seksuell trakassering, må handlingen i tillegg ha som formål eller verknad å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Det springende punktet er, slik nemnda ser det, om handlingen i dette tilfellet var krenkende eller plagsom».

Det at mannen var overordnet trekker i retning av trakassering, men for enkelthandlinger kreves det at den er mer alvorlig dersom den skal falle inn under definisjonen av seksuell trakassering, skriver nemnda. I den konkrete saken ble handlingen ikke ansett som tilstrekkelig alvorlig.

Nemndas avgjørelse ble avsagt dagen før Høyesteretts dom i Metoo saken, se LO-advokatenes Facebook-side 22.12.2020. Det er viktig å ta med seg hva Høyesterett uttalte i Metoo saken, om at det i vurderingen skal ses hen til en «kvinnenorm»:

«Departementets begrunnelse for en slik norm er i proposisjonen forankret i at «kvinner i all hovedsak oppfatter langt flere situasjoner som seksuell trakassering, enn menn», samt at det, basert på forskning på feltet, «vil være flere kvinner enn menn som rapporterer om seksuell trakassering». Hva som konkret ligger i en slik norm, kan være noe uklart, men overordnet forstår jeg det slik at siktemålet er å gi den som utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet, et tilstrekkelig effektivt vern i lys av lovens formål om å hindre seksuell trakassering»

Den rettslige vurderingen har et kjønnsperspektiv og det kan ikke ses helt bort fra at nemnda vurderer handlinger som utøves av menn mot kvinner annerledes, og strengere, enn enkelthandlinger som f.eks. skjer mellom menn, slik saksforholdet var i denne saken for Diskrimineringsnemnda.