– Det er fortsatt mitt håp at vi kan komme ut av dette med én avtale og felles rammeverk i staten, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik i sin tale til LOs representantskap 4. juni.
Tirsdag 4. juni ble LOs representantskap avholdt i Folkets hus i Oslo. Med streiken i Unio og tvungen lønnsnemnd som bakteppe, holdt Følsvik fast ved at det beste for LOs medlemmer i staten er en felles tariffavtale, der lik lønn for likt arbeid ivaretas.
LOs representantskap ble strømmet direkte.
I 2016 ble det to ulike tariffavtaler i staten. LO mener dette har bidratt til større lønnsforskjeller.
– Med de uorganiserte sin lønnsmasse og lokale forhandlinger har Akademikerne og Unio sikret seg en betydelig pott de kan bruke til skeivfordeling – til fordel for de med høyest lønn. Sånn at det sitter kollegaer, vegg i vegg eller på samme kontor. Med samme utdanning. Samme ansiennitet og erfaring. Samme oppgaver. Men med ulik lønn. Sånn kan vi rett og slett ikke ha det, dere, sa Følsvik til representantskapet.
– Så har vi en jobb å gjøre de kommende oppgjørene med å bruke det rammeverket til å motvirke lavlønn, skape likelønn og bidra til et godt arbeidsmiljø i statlige virksomheter som gjør det mer attraktivt å jobbe i staten.
Hun viste til at dette også handler om frontfagsmodellen og hvordan et viktig trekk ved frontfagsmodellen, det er at lønn skal avgjøres gjennom samordnede forhandlinger. Ikke gjennom lønnskonkurranse mellom sektorer.
– Lønnskonkurranse betyr ikke bare at de med størst forhandlingsmakt får mest. Mens de med mindre forhandlingsmakt får mindre. Sånn at lønnsforskjellene øker. Lønnskonkurranse betyr også at arbeidslivet sine parter – ikke kan levere vårt bidrag til den norske modellen, legger hun til.
Det betyr at partene ikke lenger kan ta ansvaret for at lønninger og priser ikke løpe løpsk.