Sosial dumping

Dette er sosial dumping:

Med sosial dumping menes særlig at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere lønnsvilkår enn norske arbeidstakere. Sosial dumping kan selvsagt også ramme norske arbeidstakere, men treffer ofte utenlandske arbeidere først. Kjenner man ikke språket, samfunnet og rettighetene man har, er det lettere å bli utnyttet.

Det er også sosial dumping dersom arbeidstakere gis vesentlig dårligere arbeidsvilkår, for eksempel i form av lange arbeidsdager, manglende sikkerhetsopplæring, og så videre.  
LO og LO-forbundene representerer mer enn en million medlemmer. Bedriftsklubbene på arbeidsplassene, de lokale fagforeningene og våre 60.000 tillitsvalgte utgjør det viktigste førstelinjeforsvaret mot sosial dumping.

En lønn å leve av

Kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er først og fremst en kamp for noe:  

• For et anstendig arbeidsliv med lønns- og arbeidsforhold vi kan leve av i Norge.
• Forsvarlige arbeids- og boforhold – for alle som jobber i Norge, enten de er født her eller kommer fra andre land.

Høsten 2018 vedtok LO sentralt en rekke konkrete tiltak som både handler om hva vi selv skal gjøre, og hva vi mener myndighetene bør gjøre.

Les LOs strategi mot sosial dumping her.

Mange av disse kravene har blitt fulgt opp i regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Regjeringen har blant annet begrenset adgangen til å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak, innført kollektiv søksmålsrett mot ulovlig innleie, og styrket Arbeidstilsynet. Den er også i gang med en egen handlingsplan for transportnæringen, som er hardt rammet av ulike former for sosial dumping.

Allmenngjort minstelønn

Et av de viktigste virkemidlene mot sosial dumping har vært allmenngjøring av tariffavtaler. Allmenngjøring kom som svar på økende og grov utnytting spesielt av utenlandske arbeidstakere, som fikk lønninger som lå langt under minstesatsene.

Litt forenklet betyr allmenngjøring at det er ulovlig å betale mindre enn tariffavtalenes minstelønninger. I dag finnes det slike minstelønninger i ni bransjer:

• Bygg
• Skips- og verftsindustri
• Jordbruk og gartneri
• Renhold
• Fiskeindustri
• Elektrofagene, unntatt offshore
• Godstransport på vei
• Turbuss-sjåfører
• Overnatting, servering, catering

Allmenngjøring kan du lese mer om her.

Kloke offentlige innkjøp

I over 200 kommuner er har politikerne vedtatt innkjøpsmodeller som skal sikre at de som leverer tjenester til det offentlige, må gi sine ansatte skikkelige lønns- og arbeidsvilkår, ha lærlingeplasser og fagkompetanse, og betale skatt.

Kloke offentlige innkjøp sikrer også bedre rekruttering til bransjer som trenger fagarbeidere og lærlinger. I Telemark fikk de for eksempel opp rekrutteringen til byggfag med 40 prosent etter at de begynte å stille krav til bedriftene.

Fra innleie til faste ansettelser

Samfunnet taper hvert år store verdier på skatteunndragelser, lønnstyveri og svart arbeid. De største taperne på et mangelfullt regulert arbeidsmarked er imidlertid de som utsettes for det.

Det er mye mer sannsynlig at arbeidsinnvandrere blir skadet på jobben enn andre arbeidstakere, og de er også mer utsatt for mobbing og trakassering. I 2017 slo Arbeidsmiljøinstituttet STAMI fast at utenlandske arbeidstakere er halvannen gang mer utsatt for å dø i arbeidsulykker enn norskfødte. Studien konkluderte med at hovedforklaringene er at utenlandske arbeidere gjør farligere jobber enn nordmenn, har kortere karriere hos hver arbeidsgiver, og mindre stabil sysselsetting. I tillegg kommer utfordringer knyttet til språk, som ifølge Fafo-rapporten «Norskkompetanse blant arbeidstakere født i utlandet» fører til «utstøting og marginalisering». 

Mange har også endt opp med en svært ustabil og usikker tilknytning til norsk arbeidsliv, og blitt låst inne i en del av arbeidslivet der de sjelden lærer norsk, ligger på minstelønnsnivået eller under, og hvor det hele tida er sterk usikkerhet for om de har en jobb å gå til. Flere studier har vist at bemanningsselskapene har vært den viktigste rekrutteringsveien for mange arbeidsinnvandrere, og analyser viser at bemanningsjobber i liten grad utgjør et springbrett til ordinært arbeid.

LO har derfor arbeidet for strenge reguleringer av bemanningsbransjen, og for at det skal være faste ansettelser som er hovedregelen i norsk arbeidsliv. I bransjer der innleie fortrenger faste ansettelser, ønsker vi et forbud. I 2023 trer et slikt forbud i kraft for byggebransjen i Oslofjordområdet.

Les mer om innleieregler her.