Forhandlinger om fjernarbeid

Partene i arbeidslivet på europeisk nivå ble tidligere i år enige om en ny handlingsplan for den europeiske sosialdialogen for perioden 2022 - 2024. Partene i arbeidslivet er i denne sammenheng ETUC fra arbeidstakersiden og BusinessEurope, SGI Europe og SMEunited fra arbeidsgiversiden.

Handlingsplanen inneholder seks punkter hvorav et er forhandlinger om en ny avtale om fjernarbeid, inkludert retten til å koble seg fra. Forhandlingene tar utgangspunkt i den eksisterende avtalen om fjernarbeid fra 2002. Det som har fått mest oppmerksomhet er at partene er enige om at en eventuell ny avtale skal gjøres om til et direktiv. Dette er første gang siden 2010 partene er enige om en slik strategi.

Avtaler mellom partene i arbeidslivet kan gjøres om til direktiver i henhold til EU-traktaten artikkel 155 nummer 2. Dette har vært gjort tre ganger tidligere. Direktivene om deltid, midlertidige ansettelser og foreldrepermisjon er basert på partenes avtaletekster.

Prosessen er slik at partene i fellesskap ber EU-kommisjonen fremme en avtale som et direktiv. EU-kommisjonen sender frem et forslag til direktiv til Rådet hvor medlemslandenes regjeringer sitter. Det er kun Rådet som kan vedta et slikt direktiv. Europaparlamentet blir kun informert i denne prosessen. Viktig er også at verken EU-kommisjonen eller Rådet kan endre innholdet i teksten. De kan kun ta stilling til om de vil godkjenne teksten eller ikke.

Det har vært litt kontroverser rundt denne prosessen de senere årene. EU-kommisjonen har nektet å fremme to avtaler som er inngått av partene på europeisk nivå mellom de sektorspesifikke partene i arbeidslivet. Begge tilfeller gjaldt avtaler inngått av EPSU (fagorganisasjonen for offentlig ansatte i Europa) og de respektive motpartene på arbeidsgiversiden i den gjeldende sektoren. Den ene saken gikk helt til EU-domstolen hvor domstolen ga EU-kommisjonen full diskresjon i forhold til hvilke avtaler de ønsker å fremme som direktiver. Dette ble dårlig mottatt i fagbevegelsen.

Forhandlingsprosessen om en ny avtale om fjernarbeid og retten til å koble seg fra startet 04. oktober i år. Prosessen skal sluttføres innen ni måneder, men partene kan be om tre måneders utsettelse om nødvendig.

Basert på tidligere praksis og i henhold til EØS-avtalen så har partene i arbeidslivet i Norge rett til å delta i forhandlingene. I disse forhandlingene er det LO-advokat Lars Christian Fjeldstad som deltar på vegne av de norske arbeidstakerorganisasjonene.

Europeisk fagbevegelse sin målsetting er forhandle om forbedringer i den gamle avtalen om fjernarbeid. Det er gjort mange erfaringer gjennom pandemien, og hvordan og hvor vi jobber fra har for mange også endret seg etter pandemien. Dermed er det et klart behov for bedre regler på området. Det som også er nytt og som er en diskusjon som kom i kjølvannet av pandemien er retten til å koble seg fra. Dette handler om at det skal være klare regler for når man er på jobb og når man har fri. Mange opplevde at skille mellom arbeid og fritid ble visket ut når hjemmekontor var eneste løsning.

For fagbevegelsen er det viktig at en ny avtale gjelder alle ansatte og at det ikke etableres en ny type arbeidstakerkategori. Det krever en klar definisjon på fjernarbeid (eller telework som det heter på engelsk).

Videre er følgende elementer er viktig for fagbevegelsen i forhandlingene:

1. Retten til å velge fjernarbeid ligger hos arbeidstakeren

2. Garantere likebehandling og likelønn for fjernarbeidere

3. Arbeidsgiver har ansvar for utstyr, kostander knyttet til fjernarbeid og teknisk støtte

4. Sikre personvern og hindre overvåkning

5. Sikre balansen mellom arbeid og fritid, herunder retten til å koble seg fra

6. Sikre helse, miljø og sikkerhet

7. Vurdere likestillingsutfordringer med fjernarbeid

8. Sikre fagbevegelsens rett til informasjon og tilgang arbeidsplassen også digitalt

9. Rett til opplæring, digitale verktøy og karrieremuligheter

10. Respektere partenes autonomi på nasjonalt nivå

11. Partene på nasjonalt nivå kan innføre bestemmelsene i avtalen gjennom kollektiv avtale så lenge avtalens beskyttelsesnivå er ivaretatt

Det vil være en rekke utfordrende temaer å forhandle om. Det er knyttet størst spenning til retten til å koble seg fra. Her er det ulike oppfatninger av hva det betyr og hvor langtrekkende eller inngripende en slik rett skal være. Det har også vært en utvikling i flere EU-land hvor flere allerede har innført eget regelverk på ulike måter og områder. Som i Belgia, Frankrike og Portugal. I Belgia kan arbeidsgiver for statsansatte nå ta kontakt med ansatte etter arbeidstid kun under spesielle situasjoner.  

Det er også en reell mulighet for at partene ikke blir enige om en avtale. Hvis det skjer har EU-kommisjonen allerede signalisert at de vil fremme et direktiv om retten til å koble seg fra. Europaparlamentet har vedtatt en egen rapport om retten til å koble seg av og er tydelige på at EU må ha regler på dette området.

I en eller annen form kommer det regler på EU-nivå om retten til å koble seg fra. Inntil videre er det partene i arbeidslivet sitt privilegium å forhandle om en mulig avtaletekst som kan bli EU-direktiv.