Nyvalg og ny regjering i Danmark?

Men før det kom koronaen i vegen som utløste en skandale omtalt som minkskandalen. På grunn av frykten for smittefare fra dyr til mennesker ble hele den danske lukrative minkbestanden slaktet ned. Det hele gikk så hurtig for seg at man bare glemte at det hadde man ingen hjemmel til det i danske lover. Men da var det for sent og i tiden etter har opposisjonen "kulegravet" og spurt om hvem visste hva og når og hva hadde statsminister Mette Fredriksen (S) bestemt og hvilken rolle hadde hun.

En egen granskningskommisjon ble nedsatt og toppen av embetsverket ble grillet om deres rolle. Mange fikk inntrykk av at statsministeren skyldte på sine medarbeidere og at hun selv handlet i god tro. Det er en "dødssynd" i de fleste demokratiske land fordi det er den politiske ledelsen som har ansvaret uansett hva deres embetsverk har stelt i stand. Det var i denne perioden at danske massemedia begynte å omtale Mette Fredriksen som den "magtfullkomne", en hederlig tittel for en mann, men visstnok skammelig for en kvinnelig politiker.

Det Radikale Venstre, som feilaktig kaller seg radikale og har vært et slags støtteparti for regjeringen, syntes at nok var nok og krevde nyvalg da Folketinget kom sammen etter ferien den 4. oktober. Hvis ikke ville de fremme mistillitsforslag mot hele regjeringen. Dagen opprant, og nyvalg lå tungt i luften. Dagen etter den 5. oktober slapp statsministeren beskjeden om at danskene skulle velge den 1. november.

Nå raser valgkampen for fulle mugger og med en langt større intensitet enn i en vanlig norsk valgkamp. Det mangler nemlig ikke på statsministerkandidater. Jacob Ellemann Jensen leder det konservative partiet Venstre og ønsker å bli det hans far Uffe aldri ble, nemlig statsminister. Ved siden av kommer lederen av de Konservative Søren Pape som en kort periode så ut til å ligge foran sin konkurrent i Venstre. Men på grunn av en skilsmisse fra sin partner ,som hadde et omtrentlig forhold til sannheten, har han falt i popularitet.

Til gjengjeld peker flere på muligheten av at "gammelstatsministeren" Lars Løkke Rasmussen kan være "the dark horse" i veddeløpet om hvem som kan bli statsminister dersom det ikke blir gjenvalg av Mette Fredriksen.

Lars Løkke Rasmussen laget sitt eget parti og stjal navnet til det svenske partiet Moderatarna etter han han forlot jobben som partileder i Venstre. Samtidig har hans tidligere nestleder Inger Støjberg også laget sitt eget parti med et svensk inspirert navn, nemlig Danmarksdemokratene. Mens Løkke Rasmussen tar stemmer både fra Venstre og de Konservative tar den riksrettsdømte for løgn, Inger Støjberg, sine velgere fra Dansk Folkeparti og  i "provincen" i første rekke på Jylland hvor hun selv kommer fra. Hun holder Københavneliten fram som en gjeng verdensfjerne dagdrømmere som ikke vet hva ordentlig arbeid er.

Mette Fredriksen har hatt til orde for en flertallsregjering over midten for å slippe å ha noe med det Radikale Venstre å gjøre. Det er i en slik sammenheng Lars Løkke Rasmussen ser seg selv som en mulig "landsfader". I en bok han ga ut etter sin avgang åpner han nettopp for en bred regjering. Løkke Rasmussen er nøyaktig som Carl I. Hagen,  han går rundt og savner seg selv.

Ellers er innvandringspolitikken blitt omfavnet av en klam enighet med unntak av de to partiene på venstresiden, Sosialistisk Folkeparti og Enhedslisten som begge har firet EU-motstanden fra sine faner.

Den sosialdemokratiske regjeringen ønsker å sende asylsøkere til Rwanda for klarering om de skal kunne vende tilbake til Danmark og få asyl. Det er en politikk ikke engang Sverigedemokraterna har snakket for.

Og hva sier så meningsmålingene? Jo, "Mette den magtfullkomne" vokser i popularitet i valgkampen ikke minst etter en følelsesfull åpningstale i Folketinget hvor hun takket flere trofaste politiske motstandere som nå ikke vil bli å finne i den nye Folketinget.

Hun "sto han av" koronaen. Med Østersjøen som et gassfyrt boblebad i nærheten av den danske øy Bornholm, stigende energipriser og krig på det europeiske fastland kan det tenkes at nok dansker finner det klokt i å ha en "magtfull" statsminister, selv om det kun er en kvinne.